Jag fortsätter att lyssna på Karpe.
332 gånger sedan i onsdags,
deras nya album.

Särskilt Tog går in i hjärtat,
den speglar min insida.
Sorgsen,
men hoppfull.
Det lär ju knappast bli värre än vad det varit.



Jeg er'ke pendler, jeg har'ke månedskort
jeg bare falt av toget da det stoppa brått
da jeg slo inn døren, til kupeen vår
og hun var naken da, og de lå begge og sov
perrongen ble det stedet som var trofast
så på togene passere, men jeg sto fast
satt på benken min og så på at alle tok plass
hva tenker optimisten om et tomt glass
fuck it, var 'ke tørst, men jeg er lykkelig
for du ble rekkverket mitt og jeg ble krykken din
du hoppa av toget ditt, for å få sove trygt
nå kan vi gå på likt, vi hoppa på et nytt sammen
reiste bort og ingenting er vanskelig
vi går på diamantskinner inn i framtiden
snart får du kanskje en diamantring
jeg blir på toget ditt for alltid

Iskald og med skorsteinslepper, står vi der som
to damplokomotiv vi venter på at tåka letter ...
så vi kan hoppe på toget igjen
venter på en sjanse til
å hoppe på toget igjen

[...]

Har de ikke en flyplass her, jeg har'ke tid nå
har de ikke en fyr til å kjøre meg hjem
har de ikke en symaskin eller limbånd
noen har ødelagt meg igjen. igjen, igjen , igjen