ensam i värmland

Ont i ryggen,
men mina ångestattacker verkar åtminstone vara över.

Mitt rum ser ut som ett helvete,
jag sitter och lyssnar på deppmusik på spotify.
Det börjar kanske bli dags att sova..?
Eller att se på film, kvittar nog vilket.

Jag sov till två idag,
blev väckt ett flertal gånger av föräldrar och mostrar som ville undersöka i vilket skick jag befann mig.
Mitt fysiska skick var det väl inget större fel på heller.

Mat er blitt piller, og vann er blitt alkohol,
og vi ble kun engasjert da gal kid vant idol
Dame og mann er overflødig som faen,
for vi har trådløs mus og prøverørsbarn
Folk pantsetter sjela si og kaldsvetter hele tida,
for å bli deltidsansatt i et telefirma
Og alle har begynt og snakke politikk på vors,
ingen har en mening, men alle hater George


Jag funderar på att åka tillbaks till Haninge snart och stanna där någon vecka...
Om mina föräldrar låter mig,
fast de har väl inte mycket till val antar jag...

kanske känns allt bättre snart..?

Jeg er'ke bedre sjæl, og det er lett å virke misfornøyd,
for gjennomssnittsmilet mitt er ikke like bredt som før
Er i hvert fall glad jeg er mann, og alle burde ha krav til det,
for damene må leve opp til undertøysplakatene
Vi later som om frykt ikke avler hat,
selv om muslim brukes synonymt med Taliban
Og alle vil ha gull og glitter, bling og diamantgiftering,
men alt de sitter med er frykten for å miste ting.

Kommentarer

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0